siljeiselin

Visste du at det snør jævlig mye i Drammen?

Kaldt er det også. Jeg vet jeg ønsket meg snø til jul, men nå ser det ut som den har tenkt å ligge her helt til neste jul også. Jeg antar at det som har forekommet er en enkel servicefeil - noen har klusset med bestillingen min, og jeg hadde satt pris på at den ble korrigert snarest. I mellomtiden stikker jeg hjem til Bergen på luksusferie. Etter et halvt år på folkehøyskole defineres luksus som selvvalgte måltider, frihet til å sove og våkne etter egen biologisk klokke (i stedet for å våkne til din egen, samt naboenes vekkerklokker) og - noe jeg ønsker meg en uke av selv om jeg er under 72 - FRED OG RO. Nei, jeg snakker ikke om min kompis Fredrik eller den lille jolla som ligger ved sjøen hjemme, jeg mener god gammeldags peace and quiet.

Det er ikke til å legge sjul på at jeg er ekstremt spent på flyturen hjem. Dette er det hele TO grunner til. La oss lage en liste over dem og gå gjennom dem punkt for punkt så jeg har noe å kverulere og være kynisk over.

1. Jeg har med meg en som skal miste flyjomfrudommen sin. (Nei, ikke noen grisetanker nå, jeg snakker enkelt og greit om en som aldri har flydd før.)

2. Norwegian synes det er uhyre gøy å leke "tampen brenner" med bagasjen min, og har de siste to gangene jeg har benyttet meg av deres fasiliteter gjort det svært vanskelig å oppdrive min egen koffert. Jeg er en tålmodig kvinne (det må man være når man har 10 tantebarn, 5 søsken og en energisk kusine), men når jeg er ute og reiser er jeg ikke så voldsomt keen på å leke "finn bagasjen".

Ja, grinchen-smilende Norwegianmann, det er flott med lave priser. Men jeg betaler heller noen hundrelapper ekstra for å beholde bagasjen min, om det er det som må til.

However (jeg øver på min høflige Engelsk for å forberede meg til høsten da jeg skal studere i London), jeg gleder meg til å komme hjem. Bergen er verdens fineste by, og let's face it, jeg savner isbitmaskinen på kjøleskapet. Så i morgen bærer det avgårde, så får vi se da, Norwegian, om dere er like lekne da som sist. Jeg skal gi dere et hint. Hvis jeg ser sånn ut (se bilde under) når jeg sitter i bilen på vei hjem, har dere gjort det riktig. Hvis jeg booker SAS neste gang... Vel, da har jeg antageligvis blitt kidnappet og frarøvet kredittkortet mitt.

Ps, du la kanskje merke til at innlegget ikke inneholdt et SNEV av Johnny Depp-info. Jeg var uhyre snikete, og brukte det som trekkplaster for å få deg til å lese alt dette. "ÅHÅ", tenker du kanskje. "Nå skal hun få høre det for at hun ikke nevnte Depp-en!" Men, constant reader, der tar du jammen meg feil, for nå nevnte jeg ham jo likevel! Steike, noen ganger blir selv jeg overrumplet av min egen intelligens og snikethet.

 

Her er en tekst jeg skrev i forfatterklassen.

På den tiden hendte det jeg ble lenge på kontoret. Det var aldri en beslutning jeg tok, ikke noe jeg gikk inn for. Men jo mer tid jeg brukte på kontoret, jo mindre nødvendig virket det å oppholde seg noe annet sted. For det første hadde jeg det nest største kontoret i hele firmaet. Den eneste som hadde større kontor enn meg var Stein Ove på regnskapsavdelingen, men alle visste at han hadde kjøpt til seg det kontoret for penger han hadde vunnet på et skrapelodd for tre år siden. Mitt kontor derimot, var velfortjent. Det lå i femte etasje i det som hadde vært en gammel jernvarehandel på østkanten av byen. Tre av veggene var kaktusgrønne, den siste var en enorm glassrute som interessante fugler av og til pleide å kollidere med. På kontoret hadde jeg et skrivebord, kontorstol, skinnsofa og en plakat av en glisende Barack Obama foran et stort amerikansk flagg. Over hodet hans stod det trykket i feite typer; yes we can! Ute i gangen var det både kantine og toalett. Som sagt, jeg så virkelig ingen grunn til å dra noe annet sted. Minst av alt hjem. Til det blå huset i parkveien fire, det blå huset med gule vinduskarmer som stod der som en annen jævla svenske-salutt. Hjemme hvor Bente, den kua, lå på sofaen og lempet i seg potetgull og sang med til gamle episoder av beat for beat så hun spyttet potetgull i store klumper utover det flekkete teppegulvet. Hjemme hvor middagen ikke laget seg selv, og hvor klesvasken lo hånlig til meg hver gang våget å titte inn på vaskerommet. Hjemme hvor mitt eneste fristed var kontoret over garasjen. ?Skulle tro du var gift med jobben din og ikke meg?, sa Bente en dag jeg satt der og jobbet. Hun trampet i gulvet og ristet med chipsposen som en tamburin. ?Kan du ikke bli med ned i stua? Beat for beat begynner om fem minutter, og det er idol-håkon mot cowboy-laila! Jeg vurderer å ta det opp på video, dette blir virkelig tidenes kamp.? Hun la trykk på ordet virkelig, og jeg tenkte hvor mye jeg virkelig ville være hvilket som helst annet sted.

...Og nå har jeg, om mulig, en eller to lesere igjen. Sånn går det.

Herregud så fort de siste månedene har gått. De har regelrett løpt av gårde, og nå er det russetid. Det er overraskende gøy å vite at du skal et eller annet sted hver kveld, hvor det kommer til å være mennesker og ting som skjer.

Nå er de fleste reist til kongeparken, mens jeg er hjemme og redigerer film. Har fått en fin "to-do"-liste av stine, fordi jeg er den dårligste til å redigere film, men vårt siste håp for å få prosjektet ferdig.

Skulle gjerne hatt masse gøye ting å fortelle nå, men hodet er litt tomt.
Oh well :3

Jammen meg altså. Nå er jeg tilbake.

UEH det er så mye greier som foregår altså. Først og fremst; jeg har fått nok snø nå. Inrømmer for øvrig at jeg gråt av glede (dette er desverre ikke bare et utrykk i denne sammenheng) da snøen kom, men nå kan den godt forsvinne. Da jeg våknet i går, skjedde nemlig dette.

06.30
Alarm: HYYYYYYYYYYYYYYL!!!!!
I silje sitt hode:
NEI! Klokka er halv syv og jeg har ikke fått sove i det hele tatt jo. Bare seks timer. Krise! (Hvem var det som fortalte at japanerne bare sov i seks timer og levde lenger på grunn av det? Kanskje jeg burde stå opp?) Jeg kan ikke sove lenger. Da kommer jeg to timer for sent hvis jeg misser denne bussen og må ta neste. Jeg står opp. 

06.45
I silje sitt hode:
UHUU. Jeg angrer.

07.28
I silje sitt hode:
Nå kommer bussen om fem minutt! Det er litt kaldt her ute.

07.38
I silje sitt hode:
Bussen er litt sen. Det er ganske kaldt ute.

08.03
I silje sitt hode:
Buss!!! Hvor er du?! Jaja, det kommer en annen buss om 2 minutter. Faen så kaldt det er ute.

08.20
I silje sitt hode:
...Eller? Og hvor ble vesken min av? Er det den snøhaugen der? Har jeg fremdeles føtter? Det føles ikke sånn.

Vel, dere skjønner tegningen. Bussen jeg orginalt sett skulle ta kom aldri, men da jeg hadde ventet i herlige 67 minutter, kom det endelig en buss jeg kunne ta. Så bare to timer og 45 minutter etter at jeg gikk hjemmefra, var jeg fremme på skolen. Awesome.

Resultat av å ta den første bussen: En herlig times utflukt i snøen. Riktignok stod jeg helt i ro hele tiden, med unntak av noen stilige dansetrinn jeg la inn for at ikke knærne mine skulle stivne. Oppnådde også å være uhyre trøtt og å komme tre timer for sent.

Resultat hvis jeg hadde tatt neste buss: Mer søvn, og jeg hadde bare kommet to timer for sent.

Hvis jeg bare hadde sovet videre, hadde jeg altså bare kommet to timer for sent. OG jeg hadde fått sove en og en halv time lenger. Så kids, moralen er: Hvis dere vil skulke; gjør det. Det lønner seg tydeligvis mer enn å prøve å komme tidsnok på skolen.

...Skal jeg være seriøs i et helt innlegg.

Det har skjedd masse masse.
Som jeg ikke har tenkt å blogge om.

Kjenner jeg har havnet i en rutine som kjeder meg. Jeg er rett og slett lei av tanken på at hver helg handler om alkohol.
Jeg gleder meg til forandring. Jeg gleder meg til ferie. Jeg gleder meg til dager som ikke sklir i hverandre.

Jeg gleder meg til skolen er over.
Jeg gleder meg til John Mayer-konsert i København mai.
Jeg gleder meg til å reise til Stockholm i Juni.
Jeg gleder meg til å flytte til Drammen til høsten.

Jeg har nemlig kommet inn på forfatterlinjen på Danvik FHS!
Gleder meg ufattelig mye til å møte andre mennesker med forkjærlighet for det skrevne ord.

Nå er vi faktisk i februar allerede, og jeg har en mistanke om at tiden vil løpe fort videre. Plutselig kommer det til å være sommer, og alt jeg kjenner til kommer til å endre seg. Skummelt. Spennende. Skulle ønske det var sommer allerede!
Haha, må bare beklage at jeg ikke har blogget på lenge, og at når jeg først gjør det, er det ikke et fnugg av humor i det jeg skriver. Men det kommer. Snart.

Nå skal jeg først begynne med noe som ikke har det minste med tittelen å gjøre:
Jeg har vært på kino 3 ganger den siste tiden, og sett Sherlock Holmes, Avatar og filmen med den vanskeligste tittelen jeg har sett i hele år: The imaginarium of Dr Parnassus. Nå egentlig er jeg litt småkritisk til kinofilmer, men disse var fantastiske alle tre, og vel verdt å vrenge lommeboka for.

Nå, over til det jeg egentlig skulle skrive om.
Det hadde seg slik, at i går etter kinoen, skulle jeg ta bussen hjem med en venninne.
Bak oss satt seks gutter som så ut som de var rundt 16-17 år. Vi leverte oss ned i setene og ante fred og ingen fare. Hadde jeg visst hvor irriterende de drittungene kom til å bli, hadde jeg gladelig heller sittet fremme og småpratet med sjåføren.

Nu vel. Bussen hadde ikke kommet langt før de begynte å komme med sinnssykt dumme forsøk på å være tidige. Dette failet, mildt sagt. Selv synes de visst de var de artigste i verden, for etter hvert elendig utsagn, kom hele gjengen med en kaklende latter som der der og da virket som man måtte kunne høre flere lysår unna.

Vitsene var noe lunde slik:

"Ææh, døh? Ka e fårsjelln på to pinnar og en homo?"
"Vetsje eg?"
"Fjeset til Jonas!"
(Kaklende latter)

"ØØhm, døøh? Ka e fårsjelln på huset til Jonas og en homo?"
"Eeh..."
"Jonas hassje et hus!"
(Kaklende latter)

De kom også med lyder som: "AOAOAOOOOOO" iblant. Disse skulle gjentas høyest mulig ca 347 ganger de kommende minuttene.

AND SO ON. Jeg aner ikke hvem denne Jonas er, men jeg skal love dere at han fikk gjennomgå. Det samme fikk homofile og innvandrere. Idiotene kom også med litt for personlige vitser og utsagn om avføring, kjønnsorganer og diverse ting som jeg virkelig ikke ville vite noe om. Antar det gjaldt for de andre på bussen også. Tingen er at det også var mange eldre mennesker på bussen. Og når de jævla pøblene snakket så høyt, hørte selvfølgelig mange av dem det, og snudde seg mot drittungene med sjokkerte ansikter. Stakkars folk. Er det rart de ikke har tro på oss ungdom, når det finnes så mange der ute som fremstiller oss som hjernedøde idioter?

Uansett. Når dette hadde pågått i litt over en halvtime, fikk jeg nok, og snudde meg mot dem.

Jeg: Kan dere slutte å være så jævla irriterende? Jeg vet dere prøver å være morsomme, men dere klarer det ikke.
Drittunge: Eh... Jeg har betalt for bussen like mye som du har.
Jeg: Det DRITER jeg i. Jeg sitter ikke og plager alle rundt meg. Dere kan i allfall dempe dere litt.
Han: Sjåføren klager ikke.
Jeg: Nei, for han er så heldig at han ikke kan høre deg.
Han: Hvorfor satt du deg her da?
Jeg: Jeg kunne desverre ikke se på deg hvor jævlig irriterende du skulle være.
Han: Eh...
Jeg: Du fremstår som en idiot med alt du sier, for din del håper jeg IQ-en kommer med årene.
Han: Jeg er ikke idiot, jeg er bare litt dum.
Jeg: Eh.. I rest my case.
Han: Heldigvis for deg skal jeg av på neste stopp.
Jeg: HURRA! Heldigvis. Det er faen det mest fornuftige som har kommet ut av den store kjeften din på hele denne bussturen!
Han: Jada..

Så gikk han av, heldigvis.

Bare så det er sagt; denne gutten, som under hele bussturen hadde slengt drit om blant annet innvandrere, var da virkelig av utenlandsk opprinnelse selv. For en liten hykler. Er vel også verdt å nevne at jeg har vært på litt av en hormontrip for tiden, og humøret har gått opp og ned raskere enn Oprah på slankekur.

Moralen i historien er:
1. Mange av dagens ungdom viser ikke respekt for de eldre. Sitter det gamle personer ved siden av deg på bussen, er det vel strengt tatt ikke nødvendig å legge ut om hvor store baller du har, og om forstoppelsen til kompisen din? Nei vettuhva.
2. Hører du noen som oppfører seg slik som disse, og har sjansen til å si ifra, GJØR DET. Når skal de ellers få høre det?


"Hehehe penisen min er så fin at jeg må snakke om den på bussen".

La det være klart at dette ikke er guttene fra bussen, men noen uskyldige skotske ungdommer jeg fant på google. (Sorry gutter, dere var de første og beste jeg fant da jeg søkte på stupid youth.)

God januarsalgstid!

Nå skal jeg for en gangs skyld holde inlegget her forholdsvis kort.
Først må jeg si at JEG HAR BURSDAG PÅ LØRDAG!
... Og da er jeg å finne på diverse utesteder i Bergen sentrum sammen med de 14 lekreste beibsene på denne siden av Ekvator. Er du heldig får du se meg danse, noe jeg har funnet ut at jeg VIRKELIG (skulle gått an å understreke mer) ikke kan. Dette er jeg fullstendig klar over, og nekter som regel å prøve. Etter et par flaskebunner er nådd, på den annen side, leverer jeg meg velvillig ut på dansegulvet. Jeg er som regel meget alkoholbesudlet når disse situasjonene oppstår, og husker lite av det selv, men vennene mine beskriver det som en absurd form for bukting som i verste fall kanskje kunne passert som tvilsom krøplingdans på et enda mer tvilsomt 70-tallsdiskotek.


Bildene her viser sist gang jeg var på byn, her på vors før dansingen.
Bilde to illustrerer dansegulvet etter at jeg har vært der.

Men over til utdannelsen ja, det jeg EGENTLIG skulle snakke om.
Etter jeg hadde vært på svømming i dag, satt jeg på bussen på vei hjem til mitt kjære bondeland. På veien kjørte vi over et fjell, og i øyehøyde fra bussen på en liten fjellknaus, stod to hjorter ca en meter eller to fra bussen. Bak meg satt to jenter i 14-årsalderen (som før øvrig hadde hatt en uhyre underholdende samtale om "såkalte emoer", som de sa). Når vi kjørte forbi hjortene, skjedde dette.

Jeg (tenker): Wow, har aldri sett to hjorter så nært før.
Fjortis 1: ÅUU MAII GÅÅÅDD! 
Fjortis 2: Whaaaaat?
Fjortis 1: SÅ du ikke dyrene i skogen der eller???
Fjortis 2: JOO!
Fjortis 1: To harer!
Jeg (tenker): ?!?!??! Hæ?!
Fjortis 2: Herregud, det DER var ikke harer!
Fjortis 1?: Ååå?
Fjortis 2: Neei, de var MYE større. Det der var ikke harer.
Jeg (tenker): Åh, bra den ene har vett i allfall. Var bekymret for naturfagsutdanningen på barne/ungdomsskoletrinnet et sekund der.
Fjortis 2: Det var jo villsvin!
Fjortis 1: Ååh... Kult, har aldri sett villsvin før.

På dette tidspunktet satt jeg vridd 180 grader i setet og glodde på de sinnsforvirrede tenåringene.
Da er det bekreftet altså. Dagens fjortiser har ramlet minst 17 hakk nedover på evolusjonsstigen.

+ +
= ????

Hei alle søtinger
(og dere som hater meg men bare sniker på bloggen min fordi jeg har sagt noe stygt om Heidi Alexandra Olsen)

Nå vet jeg dere har ventet på et nytt innlegg lenge, og jeg har vært sinnssykt treg med å publisere noe nytt, rett og slett fordi jeg har vært utslitt med skole og juleforberedelser. Men nå er jeg altså tilbake. Det er juleferie, ENDELIG. Håper alle hadde en fin kveld i går, unntatt Heidi Alexandra Olsen og Anna Anka, som jeg håper fikk masse sjokolade til jul. Det er vel krise for dere, hva? Så går dere opp to gram i vekt og blir smellfeite begge to.

 
Ja Anna Anka, du er dritfin. Ligner ikke på Yzma fra "Et kongerike for en lama" i det heletatt altså.

Før juleferien jaktet jeg vel og lenge på julestemningen, uten hell. Jeg var til og med på min nieses juletrefest på barneskolen. Det var sang og musikk, men da jeg hørte ordene "allsang" og at vi skulle gå rundt treet, grep jeg både min kusine og onkel og flyktet raskere enn du kan si "adventskalender". Jeg fant ikke stemningen før jeg satt under treet og buktet meg i presanghavet, men den kom da snikende til slutt i år også.

Men nå skal jeg snakke om noe alvorlig. Noe alvorlig som gjorde meg helvetes forbanna.
Igjen har det med Heidi Alexandra å gjøre. Nå har hun publisert enda et lite gjennomtenkt innlegg, denne gangen om at hun er enig med Anna Anka i at jenter burde la være å jobbe, la seg voldta når som helst, og være slankere enn lommeboka til en sandselger i sahara. Det verste er at mange sier seg enig med henne. Anonyme fjortiser med hormonsus og ønsker om å en dag bli anorektiker, så de kan bli tynne og få et fantastisk liv.

Hvor dumme går det an å bli? Jeg har sagt det tusen ganger, og jeg sier det igjen.
PERSONLIGHET. PERSONLIGHET. PERSONLIGHET.
Det er ALT som betyr noe. Det hjelper ikke å tenke: "Vi har ikke noe til felles, men faen så kjekk han er!"

De skriver også at man ikke får noen mann hvis man ikke er sylslank og flink å kokkelere.

Jeg er ikke supertynn, jeg er ikke superkulinarisk.
Men jeg er faen ikke ensom heller :)


Fuck you, overfladiske mennesker. Jeg gir langt faen i hvor dyre de nye merkeklærene dine er, eller hvor lite du har klart å spise denne uken. Eier du ikke medfølelse, forståelse, humor eller selvironi, er du ikke fin i det heletatt, uansett hvordan du ser ut.

Hei og hopp alle bloggisar!
Håhå, der lurte jeg dere godt. Jeg mente så klart God eftermiddag.

Nå skal jeg fortelle dere om en telefonsamtale jeg mottok i går kveld.
Hadde satt meg godt til rette i soffisen for å se på Torsdag kveld fra nydalen, da telefonen begynte å gi fra seg en fela gnuring. Det var ikke annen råd enn å bukte seg ut av sofaen og gå den hele METEREN bort til telefonen.

Jeg: Hallo?
Utenlandsk dame: Hei, dette Silje?
Jeg: Erh.. Ja?
Utenlandsk dame: Du like tangatruse, eller annet?
Jeg: whaTT?
Hun gjentar spørsmålet.
Jeg forstår fremdeles ikkenoe.
Utenlandsk dame: Du svare på spørresøkelse i forgår?
Med ett dukket det opp en blinkende lyspære over hodet mitt. Metaforisk sett altså. Fordi det var da jeg forstod hvem som var skyld i at denne ukjente kvinnen ringte meg klokken halv ti om kvelden for å tvinge ut av meg hvilken type undertøy jeg har. Jeg kunne kjenne øynene mine smalne, og hvisket den skyldiges navn i bitterhet:
Megavideo.
Utenlandsk dame: Unnskold? Vi sende deg undertøy i posten?
Jeg: Ehm... Jeg tror ikke...
Utenlandsk dame: Den ene sort fage og den andre overaskelse fage så de bli spennende... HE HE. 

Akkurat da skulle programmet begynne, så jeg hylte et "ring tilbake i morgen!" og slengte røret på.
Jeg er meget bitter. For nå kommer de ikke til å slutte å mase på meg. Folkens, aldri svar på spørreundersøkelser for å få se en video på nettet. Da kommer de lokkende og lurende med løgn og bedrag.

I tillegg skal jeg komme med en kort beskjed til kondomeriet.
Kjære kondomeriet.
Jeg vet dere prøvde sårt å få det til å se ut som det står "pirrende julegavetips på reklameplakaten deres, men når dere lager s'er og r'er som er så like, ender det opp med å se ut som dere skriver noe som henviser mer til at julegavetipsene deres urinerer. Dette er lett å misforstå, så jeg håper ikke noen av vennene mine har tatt tips av dere til gavene jeg skal få i år.


Og så helt til supersist.
Spotifyen min har oppført seg helt forgnuggent i det siste.
Den synes også det er mer sannsynlig at jeg skal finne en låt som heter
"Give me a carl" enn "Give me a call", som jeg søkte på.
Synes det var litt rart, men hva vet vel jeg.
Er vel mange der ute som kunne tenke seg en aldri så liten carl under juletreet i år.




Helt til slutt over til noe seriøst.
Kondolanser til familien og vennene til Regine Stokke som gikk bort i går.
For en modig jente, for et tap.

Dette er egentlig bare et litt snikete innlegg, et ordentlig et kommer i morgen eller noe.
Men! Jeg er med i en konkurranse, og det kan du også bli.

En person skal trekkes til og vinne en Nintendo Wii inkludert Wii Fit!
Vinneren vil bli trekkt søndag 06.12.

http://fyllings.blogg.no/1259613175_nintendo_wii_til_jul_.html

og dette er linken til konkurransen (:
Lykke til til meg selv, selv om jeg aldri vinner noe.